Follow
«A day without laughter, is a wasted day.»
Charlie Chaplin
Elisabeth Helland Larsen (f. 1973) har skrevet boken Klovn, der hun gir tips om hvordan barn kan lage sitt eget klovnesirkus, sjonglere, balansere – og skape magi! Det eneste man trenger er seg selv. Alle har fantasi, musikk, historier og et stort følelsesspekter inni seg. Alt kan brukes. Og kroppen kan gjøre mye rart; lage grimaser, blåse såpebobler, turne eller kanskje ta et karatehopp? Selv om utigvelsen først og fremst retter seg mot barn, vil også voksne med en klovn i magen ha glede og nytte av boken, som er muntert og fargerikt illustrert av Eldbjørg Ribe. Selv har Elisabeth jobbet som klovn i over 20 år. Hun er utdannet fra teaterskolen Jacques Lecoq i Paris og jobber for Sykehusklovnene, Red Nose Actiondriver i tillegg til å drive http://www.boascenekunst.no/Front.html. Hun er også utdannet barnebokforfatter ved Norsk Barnebokinstitutt. Jeg har snakket med Elisabeth i forkant av hennes debut som barnebokforfatter.
– Du er snart aktuell med boken Klovn! Har du tatt mål av deg til å lære «hele Norge» å klovne – ung som gammel? Mener du at alle har en klovn i seg?
– Som klovn har du ett hovedverktøy og det er deg selv. Ethvert menneske er et unikt instrument med uendelige muligheter. Vi er fylt opp av poesi, fantasi, lek, følelser, absurditeter, musikalitet, undring, tårer og latter. En klovn kan være tre eller nitti år, så lengeman har lyst til å leke kan man klovne! Hver klovn er forskjellig, og kan gi noe helt spesielt til de den møter på sin vei. Selv om ikke alle trenger å ta på seg den røde nesen, kan det være befriende å ta seg selv og verden mindre seriøst noen ganger. Vi trenger noen pusterom!
- Kan du fortelle litt om ideen til bokprosjektet og prosessen fra idé til ferdig bok?
– Jeg fullførte forfatterutdanningen ved Norsk Barnebokinstitutt i 2011. Siden da har jeg jobbet med noen skjønnlitterære prosjekter, og på min vei møtte jeg en redaktør fra Cappelen som koblet meg med husets barnebokavdeling. Det har vært en ganske knirkefri prosess å skrive ned erfaringer fra tyve års klovnearbeid, men jeg er nok en midlertidig turist i denne sjangeren!
– Hvordan håper du at boken din skal tas imot og brukes? Og hvem tenker du primært å nå?
- Det burde jeg kanskje ha tenkt mer på.. I hovedsak er den for barn, men noen av oss blir jo aldri skikkelig voksne samme hvor mye vi prøver! Så jeg blir glad om den kan innspirere litt på kryss og tvers. Altså også de voksne.
– Du er selv profesjonell klovn, en sjeldenhet her til lands. Hva fikk deg til å dra til Paris for å gå på klovneskole?
– Da jeg var ungdom tjente jeg penger som klovn og ante vel ikke at jeg kom til å videreutvikle meg i denne sjangeren. Etter å ha sjonglert, gått på stylter og danset i to år hos gjøglertruppen Stella Polaris, ville jeg videre ut i verden. Og på eksamensdagen på denne franske skolen fikk jeg jobb som klovn på et sirkus med tigrer og kameler. Det året ble et eventyr som fortsatt er en utrolig billedbok inni meg. Min drivkraft som klovn har vært å bruke dette kunstneriske verktøyet på steder der barn ikke har så stor tilgang på interaktive og kulturelle opplevelser. Klovnen min stortrives på sykehus, asylmottak, barnehjem og i flytningleire.
- I tillegg til annen klovning, har du vært sykehusklovn siden 2004. I tillegg er du kunstnerisk leder for den ideelle organisasjonen Sykehusklovnene. Kan du si litt om denne viktige virksomheten?
– Sykehusklovnene er verdens beste arbeidsplass. Jeg har fantastiske kolegaer og er ydmyk som får være med å utføre dette yrket. Vi er nå 15 profesjonelle klovner, 12 nye klovner som kurses, en administrasjon og et veldig kompetent styre. Vårt mål er å være tilstede på alle landets sykehus med større barneavdelinger. Vi kan ikke gjøre noe med barnets situasjon, men vi kan gjøre noe med opplevelsen av å være på sykehus. Vi innspirerer det friske i barnet eller ungdommen, og det kan skape positive ringvirkninger i mange retninger.
- Den klassiske klovnen har gjerne noe trist over seg og appellerer til vår sympati. Dette i kombinasjon med slapstick og ytre effekter, gjør at vi ler hjertelig – enkelt sagt. Bærer en ekte klovn både tragedien og komedien i seg?
– Ingen mennesker er endimensjonale eller i en konstant tilstand. Vi går på en line mellom fødsel og død. Noen ganger er vi trygge, ler og stormer frem, og andre ganger blir vi redde og skjelver. Klovnen er flink til å forsterke følelsene sine, og er ikke ærlig hvis den ikke våger å vise flere sider av seg selv. Det er denne åpenheten og ærligheten innefra som skaper en klovn. Barn har det naturlig i seg, og vi voksne må kanskje jobbe litt ekstra for å komme til dette nullpuntet, hvor vi tør å være 100% åpne og tilstede. Jeg elsker å si at klovner har hjertet på nesa!
- Er det forskjell på å klovne for barn og for voksne?
– En hjertlig klovn kan nok fange alle aldre i sitt publikum. Men vi bruker nok ulike virkemidler i møte med ulike aldre. Et barn, en ungdom og en pensjonist vil reagere forskjellig på ulike typer energi og humor. For meg har den røde nesen gitt meg grønt lys inn i kulturer rundt om i verden jeg ellers ikke ville fått tilgang til som vestlig kvinne. Og i møte med alle disse nydelige menneskene har jeg erfart at det universelle klovnespråket hopper bukk over alle grenser som skulle finnes mellom oss.
- Det finnes ulike «klovneskoler». Vi har de typiske sirkusklovnene; den som snubler i egne, lange føtter, og den hvite med tårer. Men det finnes jo mange andre varianter. Min favoritt er Jean-Baptiste Thierree, Victoria Chaplins ektemann, fra Le Cirque Invisible. Hvor hører du, og din klovn, hjemme?
– Min klovn “Bare Babette” er nok en miks fra teater og gjøglertradisjonen, med en forelskelse til det svunne sirkus og livets underfundigheter. Før jeg begynte aktivt med sykehusklovning, var jeg nok mer poetisk og absurd, men har endt opp med å bli en mer folkelig bruksklovn! Nå er jeg mer opptatt av menneskene jeg møter, enn av meg selv som klovn.
- Til slutt: Hvordan er ditt forhold til skjønnlitteratur? Har du noen favorittforfatter eller et favorittverk? Og i forhold til din egen bok – har du noen faglitterære forbilder?
– Siden jeg er så heldig å ha en femåring og en seksåring rundt meg, boltrer vi oss i all den fantastiske barnelitteraturen. Noen å nevne er Kitty Crowther, Shaun Tan, Astrid Lindgren, Synne Lea og flere spennende norske stemmer. Når tiden strekker til og hodet og hjertet kjennes klare for å motta flere historier, leser jeg voksenbøker. Men jeg har ingen bred kjennskap til faglitteratur, derfor er jeg nok det mest usikre elementet på ethvert quizlag. Jeg er nok bedre på mimeleken!
- Lykke til med lanseringen av boken din!
